Savanne's Forever Precious Papi

07.02.93 - 17.01.04

Et meget høyt elsket og dypt savnet familiemedlem.

Det gikk ikke en måned en gang etter at onkel Bashir (se lengre ned på siden) døde før vår egen elskede Papigutt også brått ble  syk. I begynnelsen av januar begynte Papi og få separasjonsangst når han en sjelden gang måtte være alene hjemme. Det ble såpass ille at han aldri kunne være alene og vi ble veldig bekymret fordi dette var så ulikt han. Vi tok han med til veterinæren og fikk han undersøkt, men de fant ikke ut av det med en gang. Alt skjedde så fort, Papi begynte å få hallusinasjoner hvor han så og hørte ting vi ikke gjorde. Han ble fryktelig redd og det eneste som roet han var når vi tok han med ut på tur. Nytt veterinærbesøk og det ble tatt blodprøver og det ble diskutert om han hadde fått aldersdemens, epilepsi, svulst på hjernen osv. Før Papi ble syk var han en veldig sprek hund, til tross for 11 år (manglet bare noen uker på det) var han som en 6-7 åring. Vi skjønte at dette ikke kunne vare lenge og var veldig redd for at skulle dø uten at vi noen gang skulle få vite hva årsaken var. Årsaken kom 2 dager etterpå, det var leversvikt. Alat-verdien skulle ligge på mellom 0-80 og Papi's var på 430, altså han var en meget syk hund. Da fikk vi også grunnen til den store adferdsforandringen, avfallsstoffer og toksiner hopet seg opp i kroppen hans og gikk til hjernen på en måte. Det var fryktelig å se han slik og vi visste hva som ventet oss. Lørdag 17 januar fikk gutten vår sovne inn på Groruddalen Dyreklinikk. Tusen takk til Heidi Håøya som gjorde så Papi fikk en smertefri avslutning og trøstet oss så godt hun kunne. Siden Papi ble så redd for å være alene, tok vi med han hjem igjen og la han på sengen sin med pute under hodet og dyne rundt seg...akkurat slik som han ville ha likt det. Dette var en viktig del av sorgprosessen for oss og det var godt å vite at vi kunne ha han hos oss til over helgen. Mandag morgen dro vi til Kremo i Fredrikstad for å kremere han. Vi var med hele veien og etter et par timer kunne vi ta med oss urnen med asken hans hjem igjen. Nå står den på en hedersplass hjemme, han er liksom blant oss på en måte. Tiden etterpå var veldig vond, men vi var tross alt heldige som fikk ha han såpass lenge og han har hatt et godt liv. Tusen takk for alt vår elskede Papigutt, det har vært et stort privilegium å få hatt deg hos oss i alle disse årene. Kos deg på de evige jaktmarker, kanskje treffer du onkel Bashir og andre kjente der.

Her kan du besøke Papi's hjemmeside

Kjære venner som ikke lengre er blant oss

Tinka

19.12.2005

Tusen takk  for alle de gode skogsturene vi fikk sammen, Tinkamor! Du er i våre tanker veldig ofte og det var så veldig trist at du i din beste alder brått ble syk og fikk sovne stille inn. Du ble bare 6 år, men du hadde et flott hundeliv og var elsket av mange. Sov søtt og kanskje har du møtt din store helt Papi der du befinner deg nå. Klemmer fra Papito & Jorunn

 Exgate's General Bashir

19.12.2003

Vi har kjent Bashir siden han var liten valp og til han ble l0 1/2 år gammel. Han har alltid vært en gladgutt som voktet familie og hjem med stort mot. Hver gang jeg kom på besøk, så var det en svært begeistret Bashir som ventet på at jeg skulle komme inn....dvs...det var griseørene han ventet mest på. Han kunne tatt doktorgraden i "oppfinnsomme måter å få tak i mat på". Like før jul ble han dessverre syk og fikk diagnosen lymfekreft. Det var fryktelig tungt for Marit, Øivind og Andreas en drøy uke senere å ta farvel med gutten sin. 19 desember ble en dag hvor alle som var glade i Bashir aldri glemmer. "Kongen på Kvaksrud"  fikk en verdig avslutning og ligger nå begravet hjemme på tomten sin. Takk for alle gode minner!